Verden forandres - og Vardø med den
I den lokale debatten har det vært stort fokus på nedbygging av offentlige arbeidsplasser i Vardø som et negativt trekk, men en rekke offentlige stillinger har jo senere kommet til og for en stor del motvirket det negative offentlige presset.
Av Svein Hågensen
Det kan altså være andre, viktige årsaker til nedgangen i folketallet. For nedgangen startet lenge før bortfallet av de tidligere offentlige arbeidsplassene i byen. Folketallet i Vardø kommune har gjennom ganske så mange år vist en negativ utvikling. Det synes særlig å være et par tre forhold som har påvirket dette. De yngre drar sin veg noe som gir et stadig nedadgående fødselstall. Reduksjon av arbeidsintensive arbeidsplasser gjennom endringer av den landbaserte fiskerinæringen, og modernisering av samfunnet generelt. Disse forholdene har over lang tid virket som en innadgående, negativ spiral.
Hva fikk folketallsutviklingen til å snu?
Ved inngangen til 1951 var det 3.291 innbyggere her på øya. Folketallet økte sakte frem til 1. januar 1964, Da ble fastalandsdelen innlemmet i Vardø kommune og vi fikk med det tilført 612 nye innbyggere. Etter sammenslåingen var folketallet i kommunen på 4066 mennesker. Folketallet fortsatte å øke frem til 1. januar 1968, til 4.222 innbyggere. Men så var det også stopp. Det vil forøvrig si at det aldri har bodd så mange som 4.000 mennesker på øya. Kanskje så mange som vel 3.600 innbyggere.
I 1968 begynte altså nedgangen og folketallet var ved inngangen til 1997 under 3.000 mennesker i kommunen. Ganske nøyaktig 2983 innbyggere.
Så, de som tror at nedgangen i folketallet er et nyere fenomen forårsaket av offentlige nedleggelser, må nok tro om igjen. Nedgangen i folketallet startet altså i1968 og har bare fortsatt frem til idag.
Man kan jo undre seg litt på hva det var som fikk folketallsutviklingen til å snu i 1968.
Nedbygging og fraflytting slår inn
Det som virkelig har skapt nedgang er stadig lavere fødselstall som for en stor del henger sammen med nedbygging av den landbaserte fiskerinæringen. For å ta det første først: I årene etter krigen var det høye fødselstall. I 1947 ble det for eksempel, røflig, født ett barn per 40. innbygger her i byen. Idag fødes det ett barn per 140. innbygger. Folk har flyttet til og fra Vardø, med og uten barn til alle tider. Det ble imidlertid færre arbeidsplasser etterhvert, påvirket av nedbyggingen i den landbaserte fiskeindustrien. Da begynte også fraflyttingen å bli merkbar. Det var særlig ungdom som begynte å reise ut for å søke utdannelse og arbeid andre steder. Få kom tilbake.
Filetfabrikkene ble borte og med dem mange arbeidsplasser. Prekevering av fisk på kaiene opphørte også etterhvert. Eksport av fersk fisk sendes nå direkte fra kaikanten og ut med trailere. Det er markedskreftene som slår inn.
Sysselsettingen er i omforming
Et tredje moment som har endret bybildet er modernisering, automatisering og sentralstyring av virksomheten. Ser man for eksempel på handelstanden, så var der fra 1950-årene og utover, vel tjue-tjuefem kolonialbutikker, spesialbutikker og kiosker i byen. Bortfallet av disse har for en stor del blitt erstattet av to store dagligvarebutikker. og åtte-ti spesialbutikker Antallet som arbeider i handelsnæringen nå er forøvrig ikke så langt unna det antallet som arbeidet i de gamle butikkene og kioskene. For de gamle var gjerne familiebedrifter, ofte enmannsbetjente.
Det er heller ikke så mange vardøværinger som vil jobbe i den landbaserte fiskerinæringen lenger. Vi er derfor avhengige av importert arbeidskraft om fiskerinæringen skal bestå. Idag utgjør folk som kan vise til sin utenlandske opprinnelse etsted mellom 15-20 prosent av innbyggertallet i kommunen.
Innen serverings- og overnattingsbransjen er det faktisk flere ansatte nå enn det var i 1960-70 årene. Det samme gjelder for reiselivs- og kulturbaserte arbeidsplasser.
Altså, det vi ser er at det skjer en viss dreining av sysselsettingsbildet i kommunen, fra arbeidsintensivt virke til tjenester og service.
Noen går, andre kommer
Vi har gjennom årene mistet sykehuset, luftforsvarets stasjon, sorenskriverkontoret, politikammeret, fiskerikontoret, Norges Bank, Vardø radio, tele og post, for å nevne noen. Men vi har fått på plass politiattestkontoret, trafikk- og analysesentralen, voldsofferkontoret, e-tjenesten og nye funksjoner ved NAV. Og vi har idag et ganske bra og moderne helse- og omsorgstilbud i kommunen.
Det har blitt enklere å reise til og fra, med moderne kommunikasjoner. Persontransporten med hurtigruten har for en stor del blitt erstattet av flytransport, bussruter og privatbilisme. Godstransporten går nå stort sett langs landeveien. Det er vel derfor bare et tidsspørsmål når hurtigruten som lokalt transportmiddel her i Vardø blir borte. I hvertfall ligger nordgående anløp utsatt til.
Hva man på det lokalpolitiske området prøver å få til når det gjelder næringsutvikling har i realiteten lite å si, bortsett fra tiltak for å styrke infrastrukturen i lokalsamfunnet. Det er verden rundt oss som bestemmer hvilken vei vi kommer til å gå. De nærmeste årene vil vi nok se at arbeidsplasser innen områder som reiseliv, turisme og kultur blir flere og viktigere mens arbeidsintensive arbeidsplasser vil vike.
Tjeneste- og servicevirksomheter vil tvinge seg mer frem, også her om Vardø skal ha en fremtid.